Trimtur + bruk av anlegg = folkehelse - inkludert i Samhandlingsreformen !For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Vi har en av verdens beste helsetjenester, men vi kan organisere tjenestene bedre. Vi må bli flinkere til å forebygge sykdom. Flere blir gamle og flere sykdommer kan behandles. Det er positivt. Samtidig ser vi at flere blir syke, og flere behøver hjelp over lang tid. Mange alvorlige sykdomstilfeller kunne vært forhindret tidligere i sykdomsforløpet med bedre forebygging.Samhandlingsreformen skal innføres over tid, fra 2012 og i årene fremmover. Politikere må i tiden framover bidra til nye holdninger og bla. oppfordre arbeidsgivere, private som offentlige, å avsette tid, eller betale deler av arbeidstakernes egentrening. Det er som kjent lønnsomt med gode investeringer, oså i folks helse. ! Hovedbudskap – En historisk helsereform: (Kilder bla. Helsedirektoratet.) For første gang i historien lovfestes forebyggende helsearbeid i Norge. Målet med samhandlingsreformen er å bedre folkehelsen gjennom å forebygge mer – slik at mindre trenger å repareres. Samtidig vil vi sikre ”rett behandling – på rett sted – til rett tid” når sykdom rammer. Kommunene får derfor plikt til å ha oversikt over helsesituasjonen i kommunen og å gjøre noe med de helseutfordringene de står overfor. Man skal tenke helse i hvert ledd og på alle nivåer i lokale prosesser. Hver virksomhet skal ta helsemessige hensyn – fra vogge til grav. Dette skal bidra til at færre blir alvorlig syke og de som blir syk skal få bedre behandling der de bor.
Reformens hovedpunkter er at: Hvorfor behøver vi en helsereform? Det skal fortsatt satses på sykehusene, men mye av veksten i ressursene framover må bygge opp gode tjeneste med solid kompetanse der folk bor. Det skal lønne seg for kommunene å satse på forebygging, slik at folk i mindre grad behøver spesialisthelsetjenester, og det skal lønne seg for sykehus og kommuner å spiller på lag. Mange pasienter opplever at tjenestene ikke samhandler godt nok. Det gjelder innen sykehus og mellom sykehus og kommunehelsetjenester. Mange pasienter som i dag får behandling eller er utskrivingsklare på sykehusene, kan få like god eller bedre behandling og omsorg i egen kommune. Vi har tid til å forberede oss på dette, fordi endringene er mindre de første årene. Det betyr at vi har tid til å endre organiseringen av helsetjenesten og tilpasse innhold og kapasitet i helseutdanningene. Anbefaler:
Vist 162 ganger. Følges av 2 personer. | ||
Kommentarer
Jeg er langt på vei enig med de synspunktene som Sivertsen har lansert. Stjørdalskortet med et lavterskeltilbud for å få inaktive i aktivitet er et viktig virkemiddel for helse og trivsel. Dette samsvarer godt med det Norges Idrettsforbund har lansert som målsettinger i tilknytning til folkehelse og samhandlingsreformen, bl.a. følgende punkter:
“Norges idrettsforbund har siden 2009 vært i en positiv utvikling med å etablere gode modeller for samarbeid mellom den frivillige idretten, det offentlige og andre aktører innenfor områdene idrett og folkehelse og idrett i skolen/SFO, og ønsker å videreutvikle dette arbeidet. Både særforbund og idrettskretser har mobilisert sitt nettverk og fått flere inaktive i aktivitet gjennom idrettslag og skole.”
" Kommunen må i større grad iverksette forebyggende tiltak for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet og for å hindre sykehusinnleggelser. Kommunen må samarbeide med frivillige organisasjoner for å oppnå målene i reformen. Samarbeidet gir en unik mulighet for idretten til å bli fremmet og verdsatt."
I Norges Idrettsforbund sitt Idrettspolitiske dokument under punkt 5.1. Idrett og folkehelse står bl.a. følgende målsetting:
“Norsk idrett skal bidra til bedre folkehelse i Norge gjennom det brede aktivitetstilbudet lokalt, men vil i tillegg være en del av en bred samfunnsallianse for å redusere fysisk inaktivitet i Norge, ved å gi opplevelser og ferdigheter gjennom barne‐ og ungdomsidretten som grunnlag for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse, tilføre offentlige og andre finansierte tiltak kompetanse og ressurspersoner, arbeide for tilførsel av friske midler til finansiering av bærekraftige tiltak lokalt.”
Disse målsettingene oppfordrer til et samarbeid mellom kommunene og idrettslagene, samt andre frivillige organisasjoner. Det er et stort mangfold i de aktivitetstilbudene som tilbys av idrettslagene i Stjørdal kommune. Samarbeidet mellom kommunen og idretten opplever jeg som bra. Gratis leie i Stjørdalshallen fra kl. 16-19 ma-fr. ble vedtatt etter uttalte ønsker om dette på Idrettsrådets møte før jul. Jeg regner med at idrettslagene også ønsker å leie det nye treningsrommet i Stjørdalshallen til sine aktiviteter. I alle fall var det slik da man hadde treningsrom med akseptabelt utstyr i den gamle Stjørdalshallen. Pågangen blir kanskje ikke så stor, og kan derfor lett kombineres med fastsatte treningstider knyttet til Stjørdalskortet og utleie til skoler.