Copyright: Samfunnsmagasinet.

George Orwell utga romanen “1984” i året 1949 og handlingen i boken beskriver ett totalitært regime, der alle blir overvåket fra morgen til kveld, men er tilsynelatende lykkelige og fornøyde.
Kommer det en smule misstemning snikende, overdøves dette med noe de kaller for “Soma” som øyeblikkelig fjerner alle unødige tanker om at alt har vœrt bedre før.

Det er slutt på alle kriger og barn blir laget på flasker og ingen sier ordene “mamma og pappa”.

Hengivenhet og kjærlighet skulle fordeles likt på alle og man burde ikke ha ett fast forhold til noen, men vœre sammen med alle.
Hovedpersonen arbeider i Sannhetsministeriet, der en god del er ansatt, opptatt av å revidere nyheter og historiske dokumenter ettersom verden og alliansene stadig forandrer seg, så har de mere enn nok å gjøre.

De andre ministeriene er Overflodsministeriene, som sørger for at det er konstant matmangel, Fredsministeriet, som tar seg av de forskjellige krigene og Kjærlighetsministeriet, som er ett fryktet terrororgan.
Ett annet viktig arbeide er å omskrive språket, slik at alle ord blir enkle og positivt ladet.

I nytale kalles disse institusjoner for minisann, miniflod, minifred og minikjœr.
Som en sammenligning har vi pr. i dag fått en inkluderingsminister, en fornyingsminister, en likestillingsminister, en omsorgsminister, en kunnskapsminister og en matminister.

George Orwell uttrykte flere ganger at nytale var ett konsept som var basert på realitetene i hans samtid.
Fordelen med nytalen er at den kortslutter logisk tenkning og framelsker ren retorikk og skjult propaganda.

Nytale og politisk korrekthet er beslektet, begge deler handler om å gi språket positive assosiasjoner og unngå de ubehagelige meninger med ordene.

Selv om du har det elendig ville det unektelig høres bra ut hvis du uttalte at du har det “dobbeltplussubra”.
Det er nemlig umulig å påpeke ett problem hvis ordet for dette ikke lengre eksisterer.

Som ett eksempel på dette har de rødgrønne klart å fjerne ordene og betydningen for neger og sigøyner.

Så hvis de neste ordene som blir borte, er fattigdom, forurensing, narkoman eller andre ord som kan beskrive de rødgrønnes problemområder, så kan ingen sette ord på disse problemene og heller ikke klage på noe som helst.

Men nytale er på ingen måte forbeholdt 1984.
Umerkelig har nytalen kommet snikende inn i det norske språk.
Morten Strøknes har skrevet to meget gode artikler i Bergens tidende, hvor han kalte den første artikkelen for Da staten ble gal
Det har lenge vœrt til stor bekymring for myndighetene at til tross for mange anstrengelser, går sykefraværet i bedriftene ikke synderlig ned.
Men her kommer nytalen inn og da er det bare å fjerne ordene “langtidssykemeldte og sykefravær.

Man finner på ord med en positiv lading istedet og vips er problemet borte,
for nå skal regjeringen istedet fokusere på “langtidsfriske og friskhetsnærvær.